Praktisk informasjon

Skifte­former

Vi vil her kort infor­mere om de tre skifte­for­mene som finnes. Spørsmål vedrø­rende skiftet

bør rettes til skifterett/lensmann eller advokat.

Uskiftet bo

Etter arveloven vil gjenle­vende ektefelle ofte ha rett til å la være å skifte like etter ektefel­lens død, og i stedet beholde dødsboet “i uskifte”. Det betyr at hele skiftet av dødsboet med dine medar­vinger utsettes til senere, og at du i mellom­tiden beholder dødsboet til fri rådighet. Uskifte­boet vil som regel omfatte alt hva gjenle­vende ektefelle og avdøde ektefelle hadde i felleseie, og alt hva gjenle­vende ektefelle anskaffer eller sparer opp som formue i tiden frem til boet skal skiftes.

Privat skifte

Det er vanlig i dag at arvin­gene skifter et dødsbo privat. Skifte­retten gir attest for privat skifte dersom minst en av arvin­gene i boet innen 60 dager etter dødsfallet overtar personlig ansvar for boets gjeld, og påtar seg å forestå skiftet. Er noen av arvin­gene umyndige, må deres verger samtykke i privat skifte. Om ønskelig kan advokat bistå skiftet.

Offentlig skifte

Dersom det er vanskelig å få gjennom­ført et privat skifte, kan enhver arving kreve offentlig skifte, det vil si at skifte­retten skifter boet. Skifte­retten oppnevner ofte en advokat som bobestyrer. Skifte­om­kost­nin­gene ved salær til bobesty­reren, retts­gebyr, utgifter til takster m.m., kan bli en relativ stor utgifts­post for dødsboet.

Skjema for arv og skifte må sendes til nærmeste tingrett/skifterett i avdødes hjemsteds kommune i løpet av 60 dager etter at døden inntraff.