Om sorg

Bilde av en hvit hjerteformet blomsterkrans

Et dødsfall opple­ves for de fleste som vondt og vanske­lig, og det er mange tanker som strøm­mer gjennom oss. Ofte vil vi kjenne smerte over det vi ikke fikk sagt eller gjort. Reaksjo­ner som engstelse, sinne, skyld­fø­lelse, nedtrykt­het, lettelse eller likegyl­dig­het er normale reaksjoner.

Mange synes det er vanske­lig å dele sorg og savn med mennes­ker de omgås i det daglige. Det finnes i dag ulike sorggrup­per som kan hjelpe deg gjennom den vanske­lige tiden. Omsorgs­tje­nes­ten, trossam­funn, lege og NAV er noen av dem som har slike tilbud.

La andre delta

Det er alltid godt å snakke om det som opptar oss. Selv om kontakt med andre mennes­ker kan virke som en belast­ning, er det en hjelp i bearbei­del­sen av sorgen. Således vil vi anbefale at dødsfal­let averte­res før begra­vel­sen eller biset­tel­sen. Det vil gi andre som følte at de sto den avdøde nær, en mulig­het til et siste farvel. Likele­des bør vi tenke oss om før vi annon­se­rer at vi ikke ønsker bloms­ter. Det kan være lettere å ta kontakt med en venn eller bekjent hvis vi kan ta med oss en blomst.

Formu­le­rin­gen «Vennligst ingen kondo­lan­ser», kan også virke som en stengt dør for dem som står rundt oss, og nettopp i denne tiden er det viktig å holde alle dører på gløtt.

Barns sorg

Barn som opple­ver et dødsfall har vanlig­vis ingen erfaring med dette. De har heller ikke en ferdig utvik­let forstå­else å bearbeide følel­sene sine med. Men fanta­sien er godt utvik­let. Det er derfor viktig å bruke tid sammen med barna, lytte til dem og snakke med dem. Fanta­sien kan være vanske­li­gere å forholde seg til enn reali­te­ten. Barna bør få ta del i det de selv ønsker, for eksem­pel å se den døde i kisten og å være med i begra­vel­sen eller biset­tel­sen. Det kan være en god opple­velse for barn å legge noe i kisten til avdøde. Dette kan være noe de selv har laget, tegnet eller skrevet, bloms­ter de har plukket, eller en gjenstand som betyr noe i barnets forhold til den avdøde.

De eldstes sorg

En annen gruppe som det er lett å «glemme» i sorgen er gamle foreldre og besteforeldre. For foreldre er det like vondt at barna dør enten de er unge eller eldre. Vi er ofte mest opptatt av ektefelle og barn av avdøde, mens en enslig gammel mor eller far ikke får samme oppmerksomhet. Kanskje vi tror at de har så mye livserfaring at de greier seg selv. Det er ingen som kan greie seg selv i sorgen, og vi trenger alle et medmenneske.

Selvmord

Det kan være ekstra vanskelig å oppleve dødsfall der den døde valgte å ta sitt eget liv.

Helse­di­re­ko­ra­tet og LEVE – lands­for­enin­gen for etterlatte ved selvmord har utviklet en veiledning for å ivareta etterlatte ved selvmord.

Se www.leve.no

Når et barn dør

Å miste et barn er en av de aller vanske­ligste situa­sjo­nene vi kan tenke oss, som mennes­ker og foreldre. Foruten primær­helse­tje­nes­ten og ulike sorgtil­bud, kan Lands­for­enin­gen for uventet barne­død og forenin­gen Vi som har et barn for lite bistå med hjelp og råd etter å ha mistet et barn.

Se www.etbarnforlite.no og www.lub.no